Nyheter

Hver dag jobber vi og jobber. Vi føler oss slitne, og noen ganger føler vi oss forvirret over livet. Så her har vi samlet noen fine artikler fra internett for å dele med deg.

Artikkel 1. Grip dagen og lev i nuet

Er du en av dem som sier følgende setninger ofte? «Om et minutt», «Jeg gjør det senere» eller «Jeg gjør det i morgen».

Hvis du er det, vær så snill å fjern dem fra vokabularet ditt umiddelbart og grip dagen! Hvorfor? Fordi vi aldri vet hvor mye tid vi har igjen – og det er viktig at vi bruker hver eneste liten del av den!

Barna dine er bare babyer og små i et øyeblikk! Ta bilder! Lag videoer! Kom deg ned på bakken og lek med dem! Unngå å si «nei», «så snart jeg er ferdig» eller andre forsinkelser.

Vær en god venn! Besøk oss! Ring! Send kort! Tilby hjelp! Og sørg for å la vennene dine få vite hvor mye de betyr for deg!

Vær den beste sønnen eller datteren du kan! Akkurat som med vennene dine – ta kontakt når du kan! La foreldrene dine få vite hvor mye du elsker dem!

Vær en god kjæledyreier! Sørg for å gi dem mye oppmerksomhet og vis dem mye kjærlighet!

Og sist, men ikke minst – slipp negativiteten! Ikke kast bort et sekund på hatefulle eller negative følelser! La alt gå og lev i øyeblikket – ikke for fortiden! Sørg for å leve hvert sekund som om det var ditt siste!

Artikkel 2. Solnedgang

Vi hadde en bemerkelsesverdig solnedgang en dag i november i fjor.

Jeg gikk på en eng, kilden til en liten bekk, da solen, like før den gikk ned, etter en kald grå dag, nådde et klart lag i horisonten. Det mykeste og klareste kveldssolen falt på det tørre gresset, på grenene på trærne i den motsatte horisonten og på bladene på buskene i åssiden, mens skyggene våre strakte seg langt over engen østover, som om vi bare var støvfnugg i strålene. Det var et så vakkert syn at vi ikke kunne ha forestilt oss det et øyeblikk før, og luften var så varm og fredfull at ingenting var nødvendig for å gjøre engen til et paradis.

Solen gikk ned på den tilbaketrukne engen, hvor det ikke var noe hus synlig, med all den prakt og prakt den overøste byene med, slik den aldri hadde gått ned før. Der var bare en enslig sumphauk som hadde vingene forgylt av det gylne lyset. En eremitt kikket ut fra hytta si, og en liten svartåret bekk slynget seg gjennom myren. Mens vi gikk i det rene og strålende lyset som forgylte det visne gresset og bladene, trodde jeg at jeg aldri hadde blitt badet i en så gyllen flom, og at jeg aldri ville bli det igjen.

Så, mine venner, nyt hver dag!